Ytre Arna i arkivene
I denne artikkelen ser vi litt på hva slags opplysninger
en kan finne i arkiver som relaterer seg til Ytre Arna.
Lokalsamfunnet Ytre Arna ble bygget opp rundt Arne
Fabrikker. Fra 1846 av og langt inn i vårt århundre var fabrikken
stedets hovedarbeidsplass. Den virket som en magnet som trakk folk fra
områdene rundt inn til seg og skapte en bosetning rundt seg.
Men som tilfellet er med så mange av de såkalte
hjørnesteinsbedriftene, fabrikken var ikke bare arbeidsplass. Den var
også samfunnsorganisator i en svært stor grad. Boligspørsmål, skole,
fattigvesen, veibygging, brannkorps, bygningskontroll, legetjeneste,
pensjon, samfunnshus, kino - fabrikken hadde en finger med i det meste,
og hadde hånd om en stor del av det.
Bomullsfabrikkens arbeidere 1891. Fotograf: N.O.Reppen, Sogndal.
Fra Arne Fabrikkers arkiv, Bergen Byarkiv.
Etter hvert som vi kommer inn på 1900-tallet overtar
kommunen mer og mer av dette på ordinært vis. Men mye informasjon om
slike spørsmål vil kunne finnes i bedriftens arkiver.
I denne lille artikkelen skal vi se litt på hva slags
opplysninger en kan finne i arkiver som relaterer seg til Ytre Arna.
Hovedvekten vil være på arkiver som befinner seg i Bergen Byarkiv/Lokalhistorisk Arkiv i Bergen.
Fabrikkvirksomheten
Arkivet etter Arne Fabrikker strekker seg fra starten i 1846 til ca.
1970, og rommer drøye 130 hyllemeter. Endel
materiale er gått tapt underveis, noe oppbevares muligens andre steder,
(Jebsen-familien?) men et rikholdig materiale finnes nå ordnet og
katalogisert i Byarkivets lokaler. Materiale
etter 1970 skal befinne seg i fabrikklokalene fremdeles.
Styreprotokoller for Arne Fabrikker finnes fra perioden
1900 - 1967. Saksmateriale til direksjonsmøtene er bevart for
mesteparten av perioden 1935 - 1970, og fyller 24 arkivbokser/ringpermer.
I tillegg til å være en sentral kilde for fabrikkens virksomhet og
organisasjon er dette et rikt materiale med informasjon om en rekke av
de tiltak i lokalsamfunnet bedriften satte i gang.
Materiale vedr. aksjonærer finnes tilbake til 1879,
delvis i form av protokoller, delvis i form av lister og
korrespondanse. Kopibøker er det lite av, kun noen spredte bøker
1883-1908 og 1918-23. Tidlig korrespondanse ser ut til å ha godt tapt.
Noe eldre dokumenter er bevart i saksarkivet som hovedsakelig dekker
perioden 1930-1970.
Feiringen av Arne Fabrikkers 100-årsjubileum i 1946 satte sitt preg på
stedet. Ukjent fotograf. Fra Arne Fabrikkers arkiv, Bergen Byarkiv.
Saksarkivet er et meget rikt materiale til bedriftens og
lokalsamfunnets historie. Det har vært brukt flere ulike arkivnøkler,
og rester etter gamle systemer finnes i serie Ga, i alt 13 bokser fra
ca. 1930-1957. Hoveddelen av saksarkivet er på 31 bokser (serie Gb) og er ordnet i 7 emnegrupper:
0
Historiske dokumenter
Her finnes bl.a. hjemmelsdokumentene i forbindelse med erhvervelse av grunn og rettigheter i 1840-årene.
(91:Gb:3).samt branntakster for bedriftens bygninger fra 1846 av.
Videre er her mapper vedr. bedriftens pensjonskasse
og fattigkasse. Årsregnskap fra 1850 til 1951 er arkivert i boks
6 - 9. Som en kuriositet kan nevnes at her finnes også det materialet
som ble brukt til bedriftens 100-års hsitorie.
1
Organisasjon og administrasjon
Her finnes statutter, organisasjonssaker, kontoplaner, saker vedr. fagforeningen samt arkiv og bibliotek.
2
Finansiering, økonomispørsmål
I to bokser finnes her saker vedr. aksjonærer, lån, investeringsplan
samt takster.
3
Juridiske saker og dokumenter
Materialet domineres av en rekke kontrakter vedr. kjøp, leie, kunder,
bygsel og lønn, men inneholder også obligasjoner, skjøter og avtaler.
Saker vedr. varemerker finnes også her.
4
Offentlige oppgaver og avgifter
Det meste her utgjøres av ligningsoppgaver ,
regnskap og div. årlige oppgaver vedr. off. statistikk.
5
Personalspørsmål og sosiale tiltak
Her er arkivert saker vedr. bedriftslegeordning, personell,
pensjonsordning, sosiale saker (herunder Idrettsplass og Kirken) samt
Studiefond.
6
Regnskap og økonomiske data
Fra ulike år for 1950-tallet finnes her forskjellige typer regnskap
samt statistikk.
7 Bygge-
og anleggsvirksomhet
To typer saker dominerer her, saker vedr. kraftutbygging og -forsyning
samt boligbygging: byggelagene Sætre og Setli.
Til slutt nevnes 34 bokser alfabetisk ordnet
korrespondanse 1962 - 1971. Saksarkivet består alt i alt av 85
arkivbokser med mye spennende innhold.
Fra åpningsfesten for veien Eidslandet - Flatekval i Eksingedalen.
Arne Musikkforening i forgrunnen. F.v. Lars Rønhøvde,
John Hansen, Ole Rønhøvde, Ingebrigt Hansen,
Eirik Brudvik, Ole J. Blindheim Nils Vik, Ole
Hamre og Alboys Frantzen.
Hovedtyngden av bedriftsarkivet gjelder
regnskapsmateriale i ulike former.
Lønnsmaterialet er ganske
fyldig. Det finnes materiale helt tilbake til 1850 (Bomullsfabrikken)
der en kan finne opplysninger på individnivå. Lønningsbøkene går frem
til 1924 for Bomullsfabrikkens del, og 1931 for Ullfabrikkens
del. Fra 1940 og frem til 1968 finnes det så lønnskort og
lønningsslipper som gir gode opplysninger. For perioden 1931 - 1940
finnes verken originale lønnsbøker eller kort. Imidlertid finnes
premietrekkbøker for Rikstrygdeverket, og disse gir oversikt over lønn
og trekk for hver enkelt arbeider. Dette vil si at det finnes lønnsdata
for hele perioden 1850 - 1968.
Faktura- og ordrebøker
gir informasjon om bedriftens forretningsmessige kontakt med
omverdenen: kjøp av råvarer og maskiner, salg av ferdige produkter. De
eldste fakturabøkene er fra 1855, og også her finnes det materiale frem
til 1960-årene.
Også når det gjelder bokføring er det rikt materiale. Hovedbøker
dekker perioden 1863 - 1967, Kontobøker og kontokort 1854 -
1969, kassabøker og dagbøker 1872 - 1966, de to siste gruppene
med små lakuner (tomrom).
I tillegg til selve bedriftsarkivet er det bevart materiale
fra datterselskaper og andre tiltak som har sprunget ut av Arne
Fabrikker. Av materiale fra datterselskaper kan nevnes:
Arne
Investeringsselskap 1948 - 1951
Arne fabrikkers
Elektrisitetsverk/
Arne Kraftselskap
1915 - 1953
Arne Restutsalg 1948
- 1969
A/S Arne Tomte- og
Boligselskap 1936 - 1955
Fotlandsvåg fabrikker
1952 - 1969
Andre virksomheter i regi av fabrikken
I 1880-årene ble det arbeidet med å få en egen lege til Arne Fabrikker.
En slik ordning kom i stand ved at legen fikk en fast gasje betalt av
arbeiderne og fabrikken. Det ble krevd inn "doktorpenger" fra
arbeiderne til Arne Fabrikkers Lægeforening,
som ordningen ble døpt. Den fungerte fra 1882 til 1912 da Lov om
sykeforsikring trådte i kraft og gjorde lægeforeningen
overflødig. Materialet etter dette pionertiltaket dekker hele perioden
og omfatter forhandlingsprotokoll, lister over innbetalt kontingent
samt kassabok/årsregnskap.
Arne Fabrikkers Pensjonskasse ble opprettet i 1892. Både arbeiderne og funksjonærene
hadde betalt inn penger på et pensjonsfond side 1883. Det finnes endel materiale vedr. pensjonskassen ved Byarkivet, men det meste er av nyere dato. Fire
protokoller som er oppført i eldre lister mangler i dag i arkivet,
bl.a. forhandlingsprotokollen 1893 - 1937 samt en eldre premiebok og pensjonstrekkkbok. Vi er takknemlige for tips om
hvor disse kan ha tatt veien.
Det finnes også litt materiale fra Arne Fabrikkers Pensjonsfond av 1938
for funksjonærer og Arne Fabrikkers Pensjonsfond av 1940 for arbeidere.
Fondene ble nedlagt henholdsvis 1950 og 1949 og aktiva overført til
Arne Fabrikkers Pensjonskasse.
Rundt fabrikken vokste det også opp endel
virsomheter som overlapping av offentlig og
privat sektor, oppgaver som i andre sammenhenger var rent kommunale,
men som her ble organisert med bedriften som sentral aktør. De
viktigste områdene er skole, fattigvesen og brannvesen.
Fabrikkskolen. Udatert postkort i Fabrikkens arkiv. Ukjent fotograf.
Bergen Byarkiv.
Etter Arne Fabrikkers skole (opprettet 1857),
eller Ytre Arna skole som den etter hvert kom til å hete, har Byarkivet mottatt endel skoleprotokoller
for tidsrommet 1873 - 1951. Store deler av arkivet oppbevares ennå på
skolen.
På 1860-tallet forsøkte fabrikkeierne å få etablert
fabrikkstedet som eget fattigdistrikt. En søknad til Haus formannskap i
1862 ble avslått. En ny søknad i 1867 resulterte i en kgl.res. i 1869
som opprettet Arne Fabrikkers fattigvesen fra 1.1.1870. Arkivet
omfatter forhandlingsprotokoller og journaler samt noe korrespondanse
1870 - 1952.
Arne Fabrikkers Brannvesen ble opprettet ved 8.1.1875 i medhold av brannloven av
1854. I1936 ble navnet endret til Ytre Arna Brannkommune. Da den ble
avviklet i 1970, var denlandets siste
brannkommune. Arkivet omfatter årene 1876 - 1970 og består av
møtebøker, kopibøker og div. pakkesaker.
Det eksisterer også endel
materiale etter Arne Forbruksforening, en av landets eldste.
Mesteparten er i Samvirkebevegelsens varetekt, men et par protokoller
finnes hos Byarkivet.
Fra fagforeningene i Arna er det ikke kommet inn så mye
til Byarkivet, bl.a. har vi ikke mottatt
Tekstilarbeiderforeningens arkiv. Arkivet etter Arna kommunale
tjenestemannsforening (TAFO) finnes ved Byarkivet.
Arkivmateriale i statlige arkiver
Det meldes fra Statsarkivet i Bergen at det ikke er funnet arkiver som
er spesielle for Ytre Arna. Det blir i stor grad å gå i de vanlige,
tradisjonelle arkivene for å finne opplysninger som er spredt i
materialet.
Om den geistlige jurisdiksjonen kan sies at gården Ytre
Arna lå inntil 1967 i Haus prestegjeld, tidligere i Arna sogn. Fra 1967
ble det overført til det nyopprettede Arna prestegjeld. Vedr. den
verdslige jurisdiksjonen har gården hele tiden opp til 1972 hørt under
amtmannen i Søndre Bergenhus amt
/Fylkesmannen i Hordaland.
Under ham lå gården også under fogden i Nordhordland og
Voss (arkivet går tilbake til 1718), fra 1850-tallet under fogden i
Nordhordland. Under fogden lå gården under lensmannen i Arna skipreide
til 1852, fra 1853 under lensmannen i Haus tinglag.
Disse tinglagene er også viktige når man
leter etter opplysninger om gården hos sorenskriveren i Nordhordland.
Arkivmateriale i kommunale arkiver
Ytre Arna hørte til Haus kommune frem til 1963, Arna kommune 1964 -
1971 og til Bergen kommune etter 1972.
Arkivene etter alle disse enhetene befinner seg i Bergen
Byarkiv. (Arkivene etter tidl. Haus og Hamre
kommuner er fellesmateriale for nåværende Osterøy og Bergen kommuner.
Ved kommuneomleggingen i 1963/64, da bl.a
Hamre og Haus ble nedlagt, og Osterøy og Arna ble opprettet, ser det ut
til at Osterøy arkivmessig er en fortsettelse av Hamre, mens Arna
arkivmessig bygger på arkivet fra Haus. Etter avtale mellom Osterøy og
Bergen kommuner er en blitt enige om å beholde dette som en praktisk
ordning, slik at Haus kommunearkiv altså oppbevares i Bergen Byarkiv, mens Hamre kommunearkiv (inkl. 1800-talls
materiale fra Åsane) oppbevares på Osterøy museum.
Innenfor den kommunale administrasjonen finnes det
enheter som er spesifikke for Ytre Arna, men for de fleste områders
vedkommende gjelder det samme her som for de statlige arkivene,
materialet må søkes i den kommunale enhet som har saksansvaret for det
man er ute etter.
Sentralt her er selvsagt materiale fra formannskap og
kommunestyre, først fra Haus og Arna og i senere tid fra Bergen. Alle
større saker vedr. lokalsamfunnet vil være behandlet
her. Det finnes møtebøker, kopibøker og journaler tilbake til
1838, og saksdokumenter sporadisk tilbake til begynnelsen av dette
århundre, mer fullstendig fra 1930-årene og utover.
Saker vedr. skoleordning søkes i
skolekommisjonens/skolestyrets arkiv som er meget rikholdig, men ennå
nokså kaotisk å finne frem i da det har vært spredd for alle vinder.
Ved kommunesammenslutningen i 1972 ble noe satt igjen i Arna
kommunehus, noe ble flyttet med til den nye skoleadministrasjonen i
Laksevåg kommunehus (der noe havnet i kjelleren, noe i arkivrom og noe på saksbehandlerkontorer.) Andre -
helt sentrale - saker igjen havnet på Ådnatun
bygdetun. Spesielt det sistnevnte var problematisk å få hånd om. Det
har tatt 15 år å få inn alt (tror vi) materialet. Endelig kan det svare
seg å prioritere en sammenføring av materialet.
Saker vedr. helseforhold må søkes i Helserådets eller
Distriktslegens arkiv. Her ser det ut til at en del er gått tapt.
Arkivet etter Det stedlige fabrikktilsyn i Haus - som
ville ha vært en meget vesentlig kilde vedr. Arne Fabrikker - er ikke
funnet.
----
Jeg har nå forsøkt å gi et lite glimt av de muligheter
til informasjon om lokalsamfunnet Ytre Arna i de arkivene som er kommet
inn til arkivinstitusjoner, i hovedsak til Byarkivet
i Bergen. Selv om noen av de største arkivene nå er sikret, er det bare
et lite mindretall av antallet arkiv som er skapt i dette
området som er sikret for ettertiden. Andre bedrifter enn fabrikken og
størstedelen av organisasjonslivets arkiver
vet vi lite om.
Dersom noen som har ansvar for slikt materiale leser
dette, og ønsker å plassere materialet på Byarkivet,
vil vi sette stor pris på en henvendelse. Dersom noen vet om
"herreløst materiale" tar vi gjerne imot tips om dette.
Tekst: Arne Skivenes
Publisert: 31.03.2008
Oppdatert: 01.04.2008
Kontakt